Hvordan vi tenker om trender
Kunnskap om trender kan sikre at du lanserer riktig produkt til riktig tid med riktig kommunikasjon og i riktig emballasje.
Trendsosiologi
et konsept, en disiplin og en metode
I et komplekst samfunn hvor endringene skjer i raskt tempo, er perspektiv en ettertraktet vare. Perspektiv krever fordypning, innsikt og fremsyn, forståelse av trendtyper, deres spredning og den sosiologiske prosessen – og det er her trendsosiologi kan komme til nytte.
«En trendsosiolog er en person som har tilegnet seg forståelse av fortiden, er i stand til å sette ord og bilder på nåtiden og kan utarbeide sannsynlige og kommersielle scenarier for fremtiden. Disse scenariene representerer en skisse av fremtiden, en slags fremtidig univers basert på endringer i fortiden og nåtiden.»
Begrepet trendsosiologi ble introdusert av pej gruppen 2001 i forbindelse med utgivelsen av boken med samme navn. Faget trendsosiologi handler om kunnskap om hvordan man kan se sammenhenger, linjer og bevegelser i en verden i stadig endring, hvordan trender oppstår, sprer seg og påvirker ulike bransjer, og hvilke typer mennesker som er involvert i prosessen.
For å illustrere hva begrepet innebærer mer konkret, gir vi her en definisjon av de to begrepene som til sammen utgjør den samlede disiplinen: trend og sosiologi.
Hva er en trend?
Trender er dynamiske og i stadig endring – det er trendenes evige natur. En trend kan påvirke praktisk talt alt, fra måten vi lever og arbeider på, måten vi velger å se ut på, til våre verdier og holdninger. Studiet av trender er derfor også et studium av livsstilsatferd og menneskelig handling.
For mange er begrepet trend noe vagt og vanskelig å forstå. Begrepet brukes imidlertid ofte for å beskrive endringer i tidsånden i samfunnet eller som en indikator på en mer eller mindre permanent endring i verdier, som senere gjenspeiles i trender innen livsstilsprodukter og tjenester.
«Trendsosiologi er studiet av mennesker og samfunn og omfatter dimensjoner fra politikk, økonomi, markedsføring, etnologi, psykologi, historie, sosiologi og antropologi.»
Hva er sosiologi?
Sosiologi er studiet av mennesker som individer, i grupper eller som hele samfunn gjennom teoretisk analyse og praktisk forskning. Ved å fokusere på de sosiale prosessene, strukturene og mønstrene som påvirker mennesker, representerer sosiologien et annet syn på det moderne samfunnet, som ofte anses å være svært individualistisk. For sosiologer kan det individualistiske samfunnet bare forstås gjennom studier, analyser og undersøkelser av den sosiale konteksten som mennesker lever i. Sosiologien gjør det dermed mulig å beskrive og forstå prosesser, strukturer og mønstre i kollektive samfunn og grupper bestående av individer.
Hva innebærer trendsosiologi som fagområde?
Trendsociologi er en bred, generalistisk disiplin som tar for seg fortiden og nåtiden for å si noe om den nærmeste fremtiden. I denne sammenheng trekker den på flere ulike, mer eller mindre beslektede fagområder innen blant annet politikk, økonomi, historie, psykologi og markedsføring. Denne faglige mangfoldigheten gir en allsidighet og dybde som er både nyttig og hensiktsmessig når man arbeider med endringer og trendutvikling.
Trendsosiologi kan sies å være både en spesialisert og en generalistisk disiplin. Spesialisert fordi den spesifikt omhandler trender og utviklingsmekanismer, men også generalistisk fordi arbeidsmetodene som brukes krever et solid faglig grunnlag.
Trendsosiologi – både mer og mindre enn en vitenskap
Er trendsosiologi en vitenskap eller ikke? Studiet av trender er en tverrfaglig vitenskap og samtidig en form for metavitenskap, dvs. en vitenskap som står over alle andre vitenskaper og bruker dem som «grunnleggende vitenskaper».
Trendsosiologi benytter eksisterende vitenskaper og etablerer på bakgrunn av disse en ny helhetlig tilnærming til analyse og tolkning av samfunnet. Det er derfor mer en tilnærming enn en reell vitenskap.
Trendforskning fokuserer ikke på å oppfylle kriteriene eller definisjonen av vitenskap i sin tradisjonelle form. I stedet fokuserer den på å hele tiden være i forkant av endringer og å oppfatte, forstå og tolke det nye på en mer helhetlig måte.
Seks trendtyper
Hva inneholder de?
Ved kategorisering av trender som er viktige for livsstilsprodukter, kommunikasjon og design, skilles det mellom følgende seks typer.
- Typer av samfunn
- Paradigmer
- Gigatrender
- Megatrender
- Mote-/stiltrender
- Døgnfluer
De to første typene gir den nødvendige overordnede konteksten og perspektivet for å arbeide med trender. De tre påfølgende endringstypene kan brukes som hjelpemidler for en mer praktisk tilnærming til produktutvikling, kommunikasjon og timing. Det er i disse endringstypene at «historiene» finnes og utvikles for å danne grunnlag for taktiske eller strategiske initiativer. Den siste endringstypen er mindre håndterbar, en kuriositet, men ikke helt uten betydning. I tillegg er det verdt å nevne at hver trend i grunnleggende forstand er en del av en større endring. For eksempel er trender innen mote en del av en større økonomisk, politisk, kulturell og/eller sosiologisk endring. Med andre ord kan trender på et generelt nivå betraktes som relativt homogene endringer innenfor rammen av en enda større endring.
Trendforskning – hvordan jobbe med det
Oppskriften på å bli trendanalytiker er relativt enkel, men likevel ganske vanskelig å anvende i praksis og omsette til noe konkret. Å bruke de riktige verktøyene er en tidkrevende prosess, og for å få mest mulig ut av forskningen din, bør du utvikle noen faste rutiner. Det finnes ingen fast «oppskrift» på hvordan man best kan arbeide med verktøyene – bare rutine og erfaring kan gi den slags klarhet.
De 10 viktigste verktøyene
Lesing
Verden er full av data og informasjon, og ved første øyekast kan det virke umulig å holde seg oppdatert. Men ved å velge kilder som både er generelle og nisjeorienterte, er det mulig. Det er svært viktig å finne bøker, magasiner, fagblader og annet materiale som både gir en oversikt og tilbyr tilstrekkelig faglig fordypning i et nisjeområde. Når de viktigste kildene er funnet, dukker det opp et mønster i forskningen som må gjøres. Som i idrett er intervalltrening viktig. Her kan man snakke om intervalllesing. Et bestemt medium har en rytme som gjør det mulig å reflektere og diskutere mellom publikasjonene.
Lytte og se
Du kan lytte til både tale og musikk. Musikk er på mange måter et speil av samfunnet. Du kan lytte til mainstream musikk, følge hitlistene og studere hva avantgarden produserer og lytter til. Radio er faktisk et oversett medium i det moderne medielandskapet. Radio er ofte en fantastisk kanal for fordypning. En gjennomgang av bare skandinaviske radiostasjoners programmering gir mange muligheter for fordypning i samfunnsrelaterte temaer. Nasjonale og internasjonale TV-stasjoner, samt lokale TV-stasjoner, gir et godt bilde av en av de viktigste motsetningene i det moderne liv – lokalt/globalt.
Surfe på nettet
Internett er fantastisk, men det er tidkrevende. Nettet er fullt av detaljert informasjon av alle slag. Men tro ikke at all visdom finnes på nettet. Faktisk er informasjonen du finner ofte partisk og/eller svært overfladisk. Sjelden gir den perspektiv. Det ville være en umulig oppgave å henvise til bestemte nettsteder og lukkede databaser, da internett er i stadig endring. Imidlertid gir gode søkemotorer rimelig enkel tilgang til mange gode kilder. Videre bør du være helt sikker på formålet med søket ditt før du bruker lukkede databaser – ikke alle typer informasjon kan finnes i en database.
Å reise
Reising gir to muligheter. For det første selve reisen. Her kan du studere livsstilsatferd på nært hold på mange nivåer. Fra forretningsmannen med sin koffert på hjul, smarttelefon og dress, til den mer jordnære atferden til pakkereisende. For det andre kan du studere reisemålet. De store bysentrene i verden er fortsatt viktige å besøke regelmessig.
Merknad om forskjeller
Når du reiser, er mangfoldighet noe av det som slår deg mest. Mangfoldighet i både atferd og holdninger er viktig å studere, fordi mangfoldighet og variasjon ofte åpner øynene dine for nye ting som kan overføres fra land til land eller stamme til stamme. Faktisk ligger kimen til mange nye produkter, salg og markedsføring skjult her. Så sett deg ned på en benk i 15 minutter og se deg rundt, legg merke til avvik og forskjeller og noter dem.
Å spørre
Det er viktig å kunne stille de riktige spørsmålene. Enten det er til en søkemotor på internett eller til medpassasjeren din på flyet til Tenerife. Hvis du stiller de riktige spørsmålene, vil du ofte få en strøm av tanker, ideer, kommentarer og meninger. Dette er noe du kan bruke hvis du er nysgjerrig og interessert i andre mennesker.
Diskutere og dele kunnskap
Diskusjon åpner for nye muligheter, innsikt og muligheter for å oppdage uvanlige vinkler og detaljer. Du kan delta i spontane diskusjoner med mennesker du møter, men du kan også arrangere profesjonelle diskusjoner blant andre trendanalytikere eller med fokusgrupper.
Å systematisere
Når du har samlet alle inntrykk og kunnskap, er det viktig å systematisere alt. Systematisering er en kontinuerlig prosess. Det kan gjøres hvert kvartal, hver måned eller hver fredag. Det viktige er stop-up-effekten, hvor det er mulig å skape oversikt og ta nye skritt for videre forskning. Noen klipper ut artikler fra aviser og magasiner og stabler dem etter tema. De teller hvor mye og hva som er skrevet om et tema. Dette er den mer kvantitative måten å gjøre det på. Den andre er mer kvalitativ, hvor en eller flere personer har som oppgave å lage en tematisk eller perspektivisk oversikt – en slags kart over temaene.
Sorter
Å kaste ting eller fortsette å fokusere krever ofte mer enn bare matematisk sans. Erfaring er sannsynligvis den beste ferdigheten i denne situasjonen. Men du må være forsiktig så du ikke kaster bort feil ting, for i det moderne samfunnet må du også tenke på såkalte jokere. Men sortering er viktig, for ikke alt kan være like viktig.
For å sette det i perspektiv
Det viktigste er perspektiv. Det er perspektivet som skaper muligheten for andre til å dra nytte av det du har jobbet med. Trendforskning handler om å ta et helikopterperspektiv og søke en oversikt. Perspektiv er verktøyet. Perspektiv krever historisk kunnskap – eller kunnskap om hvor man kan finne den. Ved å fokusere på de ni andre verktøyene vil du faktisk bli bedre til å sette ting i perspektiv over tid.
Del kunnskap
Et siste – og viktig – element i verktøykassen til en trendanalytiker er kunnskapsdeling. Uten kunnskapsdeling vil oversikten og innsikten ikke bli omgjort til noe. Og tro ikke at det er nok å sende en kopi av konklusjonene dine til kollegene dine via e-post. Det er nettopp i diskusjoner at nye, viktige observasjoner ofte dukker opp, som kan løfte den innsamlede kunnskapen til et høyere og mer nyttig nivå.
Vil du holde deg oppdatert på trender? Ta en nærmere titt på Pej Groups magasin TID & tendenser, som holder deg oppdatert på trender innen alle livsstilsbransjer.
Trendforskere – hvem er de?
Trendforskere arbeider med å avkode, analysere og oversette trender til konkrete råd og veiledning.
Hva kan en trendforsker hjelpe deg med?
- Tilby alternative tankesett og metoder.
- Gi et unikt perspektiv på den nærmeste fremtiden.
- Koble sammen punktene og se sammenhengene.
- Gi konkrete forslag til endringer.
- Identifiser konkurransefortrinn.
- Sikre en høy grad av suksess.
Det endelige målet er å sikre lanseringen av et levedyktig produkt eller en levedyktig tjeneste, sikre at markedsføring og kommunikasjon inneholder de riktige budskapene gjennom de riktige kanalene, at de riktige salgskanalene er valgt – og at strategien opprettholdes.
«Fremtiden tilhører en helt annen type mennesker med en helt annen type tankegang – skapere og empatiske mennesker, mønstergjenkjennere og meningsskapere.»
— Daniel Pink, motivasjonsekspert og forfatter
Hvordan jobber en trendforsker? Og hva er egentlig en trend, hvis de skulle sette ord på det? Hvorfor og hvordan blir man trendforsker? Er det resultatet av nøye planlagt utdanning og karriereplanlegging, eller er det ren tilfeldighet? Noen har et mål for øyet, mens for andre skjer det helt av seg selv (eller via en rekke omveier).
Vi intervjuet 17 ulike trendforskere om deres forståelse av og arbeid med trender.
- Alf Refn
- Anne Skare Nielsen
- Cathrine Gro Frederiksen
- Daniel Burrus
- David Bosshart
- David Mattin
- David Shah
- Elina Hiltunen
- Henrik Vejlgaard
- James Bidwell
- Kirsten Van Dam
- Louise Byg Kongsholm
- Mads Arlien-Søborg
- Magnus Lindkvist
- Maria Mackinney-Valentin
- Sara Ingemann Holm-Nielsen
- Ståle Økland
Trendsociologi v. 3.0
Den ultimate innføringen. Teoretisk, metodisk og praktisk arbeid med trender – både på dansk og engelsk.

Hva er formålet med boken?
Målet er å avmystifisere begrepet trendsosiologi og gi en konkret og grundig introduksjon til selve trendbegrepet, ved å fjerne noe av tvetydigheten og avlive mytene. Leseren skal kunne forstå det store bildet av endringene i samfunnet, samt zoome inn på spesifikke typer trender og deres innhold, betydning og innvirkning innenfor ulike bransjer. I tillegg er formålet med boken å gi leseren en rekke konkrete instruksjoner for prosesser, metoder og verktøy.
Hva inneholder boken?
Denne boken deler kunnskap og erfaring om hvordan man kan se sammenhenger, linjer og bevegelser i en verden, et samfunn og en kultur i endring. Innholdet er en konstruktiv blanding av historie, teori, metode og praksis, som er et resultat av nesten 45 års arbeid med praktiske trend- og utviklingsprosjekter, livsstilsforskning og kommunikasjon. Bokens metoder og verktøykasse gjør det mulig for leseren å se gjennom de store og små endringene selv. Dette er konkrete tankesett, konsepter, metoder og prosedyrer som kan danne grunnlag for praktisk arbeid med endring og trender.
Vil du lære å oppdage trender selv?
I samarbeid med Aarhus Business Academy pej gruppen utviklet et opplæringsprogram hvor du kan lære å jobbe med trender i praksis. Les mer om diplomprogrammet.


